| Cyanobakterier | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cyanobacteria |
| Norsk(e) navn: | cyanobakterier, blågrønne alger |
| Hører til: | bakterier, liv |
| Antall arter: | ca. 1500 |
| Habitat: | vann og fuktige steder |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: |
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning |
Cyanobakterier, tidligere kjent som blågrønnalger, stammer fra det greske ordet κυανοs, som betyr blå. Cyanobakterier er en gruppe bakterier, selv om de er blitt kalt alger. Cyanobakterier er, sammen men noen andre mindre bakteriegrupper, fotoautotrofe, og får sin energi gjennom fotosyntese. Som alle andre bakterier har cyanobakterier ingen cellekjerne. Fotosyntesen er knyttet til selve cellemembranen, og ikke kloroplaster, slik som hos eukaryote fotosyntetiserende organismer (bl.a. planter og forskjellige algegrupper).
Cyanobacteria omfatter ca 150 slekter med 1500 arter. De lever i ferskvann, brakkvann, saltvann, i og på jord og på fuktige klipper. Noen trives til og med i varme kilder med temperatur opptil 75 grader Celsius, andre lever i klippesprekker i ørkener, men andre igjen finnes i arktisk klima. Enkelte lever i symbiose med sopparter og bidrar til dannelse av lav. Hovedmengden av blågrønnalger finnes imidlertid i ferskvann. Det finnes både planktoniske og fastsittende former av cyanobakterier. Nå blir cyanobakteriene regnet som den mest utbredte og viktigst bakteriegruppen på jorden. Man tror man har funnet Cyanobacteria-fossiler som spores tilbake 3,8 milliarder år, men dette er omstridt.
Flere arter er giftige, og ved algeoppblomstring kan det dannes en grøtaktig masse ved kyster og strender.
.jpg)
