Dyr er organismer med minst ett fritt bevegelig livsstadium og som ikke produserer klorofyll eller cellevegg.
Blant encellede organismer er skillet mellom dyr og planter kunstig, dvs. at det delvis går tvers gjennom nært beslektede grupper. Flercellede dyr er derimot en naturlig gruppe, dvs. at alle flercellede dyr stammer fra den samme felles stamformen, som de heller ikke deler med andre organismer.
Derfor har man gått bort ifra å sammenfatte en- og flercellede dyr til «Animalia», slik man gjorde i tidligere systemer. I den grad det vitenskapelige navnet «Animalia» fremdeles er i bruk, bruker man det i dag vanligvis på en gruppe som består av krageflagellater og flercellede dyr, som er hverandres søstergruppe. Andre encellede «dyr» er ikke spesielt nært beslektet med denne gruppen i det hele tatt. Sopp står oss f.eks. nærmere enn tøffel«dyret».
rediger Flercellede dyr
| Flercellede dyr | |
|---|---|
 Stormanet (nesledyr) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Metazoa, [Animalia] |
| Norsk(e) navn: | flercellede dyr, dyr |
| Hører til: | Opisthokonta, eukaryoter, liv |
| Antall arter: | 1 200 000 |
| Habitat: | utallige miljøer |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: | |
Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten Trichoplax adhaerens gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut.
Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte desmosomer, dvs. cellestrukturer av proteiner hvis funksjon er å binde sammen cellene rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; at cellene skiller ut et proteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er tilstede. De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler cellevegg.
rediger De flercellede dyrenes inndeling:
- Svamper (glassvamper, horn- og kiselsvamper, kalksvamper)
- Trichoplax adhaerens
- Vevsdyr
- Nesledyr (koralldyr, kubemaneter, småmaneter, stormaneter)
- Ribbemaneter
- Bilaterier
- Acoela
- Nemertodermatidae
- Deuterostomier
- Protostomier
- Armføttinger
- Bløtdyr (blekkspruter, muslinger, ormebløtdyr, sjøtenner, skallus, snegler, urbløtdyr)
- Flatormer (bendelormer, flimmerormer, ikter)
- Foronider (Phoronida, hesteskoormer)
- Gastrotricha
- Gnathifera (gnathostomulider, hjuldyr, krassere, Limnognathia maerski, myzostomider, Symbion pandora)
- Kamptozoer
- Kinorhyncha
- Korsettdyr
- Leddormer (belteormer og havbørsteormer inkl. echiurider og skjeggbærere)
- Leddyr (bjørnedyr, dolkhaler, edderkoppdyr, fløyelsdyr, havedderkopper, insekter, krepsdyr, mangefotinger)
- Mosdyr
- Pilormer
- Priapulider
- Rundormer
- Slimormer
- Snabelormer
- Taglormer
- Ringbærere