| Landplanter | |
|---|---|
 Torvmose (bladmoser) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Embryophyta [Plantae] |
| Norsk(e) navn: | landplanter, embryofytter |
| Hører til: | grønne planter, planter, eukaryoter |
| Antall arter: | 290 000 |
| Habitat: | mest terrestrisk, men også limnisk |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: | |
Landplantene er den plantegruppen som har vært mest suksessrik i å erobre landjorda som leveområde. Ved siden av landplantene er det kun enkelte algearter som kan leve på land (og selvfølgelig soppene, som ikke lenger regnes som planter). Det fins imidlertid en del «landplanter» som har returnert til et liv delvis eller helt i vann. «Ilandstigningen» for omlag 440 millioner år siden skjedde evolusjonært sett sannsynligvis via ferskvann, ikke via havkysten. Landplantenes nærmeste slektninger er kransalgene.
Den tradisjonelle inndelingen av landplanter var i moser, karsporeplanter og frøplanter. Av disse gruppene er imidlertid kun den sistnevnte naturlig. En inndeling i naturlige delgrupper er gjengitt i boksen til høyre: Karsporeplanter og frøplanter kan sammenfattes som karplanter. Bladmosene står karplantene nærmest, etterfulgt av nålkapselmoser. Tvegreningen mellom levermoser og resten av landplantene var den første som skjedde i landplantenes evolusjon.
Fellestrekk (homologier) for landplantene er kutikulaen som beskytter planten mot uttørking, og frøemnet. Landplantenes stamart hadde også en generasjonsveksling mellom en sporeproduserende generasjon (sporofytten) og en generasjon med kjønnet formering (gametofytten). Til å begynne med var det gametofytten som var det mest fremtredende livsstadiet. Denne var også bærer av de to spesialiserte forplantningsorganene, det hunnlige archegonium og det hannlige antheridium. Dette er bevart hos mosene, men ble endret i evolusjonens løp i karplantenes stamart.