| Sopper | |
|---|---|
 Sopp på et tre på Borneo |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Eumycota, Fungi [Mycota] |
| Norsk(e) navn: | sopper, ekte sopper |
| Hører til: | Opisthokonta, eukaryoter, liv |
| Antall arter: | 70 000 |
| Habitat: | i vann, i jordsmonn og i eller på andre organismer |
| Utbredelse: | overalt |
| Delgrupper: |
|
Sopper er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper.
Sopper trives der det er såvel løvskog som barskog og en fin blanding av ny og gammel skog, gjerne på litt fuktige steder.
Innhold |
rediger Biologi
Når man «går på sopptur» eller «spiser sopp», betegner sopp den overjordiske delen (fruktlegemet) av en storsopp (sekk- eller stilksporesopp). I biologien omfatter sopp mer enn storsopp, f.eks. mugg og gjær. Også alge-, koblings-, trådsporesopp og mikrosporidier regnes til soppene. Dessuten er selv sekk- og stilksporesopper mer enn det som er synlig over jorden. Mesteparten av soppens kropp ligger nemlig under jorden, i form av et finspunnet mycel i jordsmonnet, som kan strekke seg over flere kilometer, veie flere tonn og bli mange tusen år gammel.
På den andre siden har mange organismer som tidligere ble regnet til soppene, vist seg å ikke være nært beslektet med sopp. Eksempler på dette er eggsporesopper, Hyphochitridiomycetes, slimsopper og lignende grupper. Derfor brukes iblant betegnelsen ekte sopp for å avgrense sopp fra andre, sopplignende organismer.
Studiet av sopp (mykologi) var tidligere en del av botanikken, men ses i dag på som en selvstendig gren av biologien – ikke minst fordi sopp er nærmere beslektet med dyr enn med planter.
rediger Egenskaper
I likhet med soppenes nærmeste slektninger (Opisthokonta) var soppenes stamart heterotrof (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte glykogen som opplagsnæring, evnet å fremstille kitin og hadde mitokondrier med flate cristae.
I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er avledete fellestrekk for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen (fagocytose). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene absorberer kun flytende næring.
Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. bakterie-gruppen Actinomycetes) danner et mycel (forgrenet nettverk) av hyfer (flerkjernete celletråder).
Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart cilier (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. gjær.
Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg.
Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (f.eks. Laboulbeniales).
rediger Inndeling av sopper
Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitter på planter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter.
En inndeling etter evolusjonært slektskap viser at sekksporesopper (Ascomycetes) og stilksporesopper (Basidiomycetes) – med blant annet «storsoppene» – er naturlige grupper og hverandres søstergrupper. Mange andre tradisjonelle soppgrupper ser derimot ut til å være kunstige:
- Koblingssopper («Zygomycota») er en kunstig gruppe fordi i hvert fall endomykorrhizasopper (kanskje også Endogonales) er nærmere beslektet med sekk- og stilksporesopp enn med andre koblingssopper (dvs. Basidiobolus, Dimargaritaceae, insektmuggsopper, Kickxellaceae, kulemuggsopper, Mortierellaceae).
- Trådsporesopp («Trichomycota») er et kunstig sammensurium av sopper (og noen ikke-sopper) som parasitterer dyr (blant annet Asellariaceae, Eccrinales, Harpellales, Zoopagales).
- Også algesopper («Chytridiomycota») ser også ut til å være kunstige, fordi Blastocladiales kan være nærmere beslektet med koblings-, sekkspore- og stilksporesopper enn med andre algesopper (det vil si Chytridiales, Monoblepharidales, Neocallimastigaceae, Spizellomycetales).
Det nøyaktige stamtreet for soppene er imidlertid fremdeles ikke helt klarlagt. Heller ikke plasseringen av mikrosporider er avklart. Denne gruppen ble lenge ansett for å være den mest opprinnelige av alle eukaryoter, fordi den manglet mitokondrier og cilier. RNA-baserte slektskapsanalyser i løpet av 1990-tallet har imidlertid vist at mikrosporidiene er sekundært forenklede sopper. Plasseringen i soppenes stamtre er fremdeles uavklart.
rediger Se også
rediger Eksterne lenker
- The Norwegian Mycological database (NMD)
- Norges sopp- og nyttevekstforbund
- Soppherbariet ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo